Utleiebolig i samboerforhold: eierstruktur, samboeravtale og slik beskytter du formuen ved brudd

Dere er samboere. Dere vurderer å kjøpe en utleiebolig sammen. På overflaten ser det enkelt ut: dele kjøpesum, dele leieinntekt, dele risiko. Men norsk jus behandler samboere ganske forskjellig fra ektefeller, og feil struktur kan koste dere hundretusener ved brudd, dødsfall eller uenighet om drift.

Denne guiden er for samboerpar som enten eier en utleiebolig sammen i dag eller vurderer å kjøpe. Vi går gjennom tre eierstrukturer, hvordan samboeravtalen beskytter dere, hva som skjer ved brudd og dødsfall, og hvordan leieinntekt skal deles skattemessig. Alle eksemplene bruker et konkret case: Anna og Tom i Kristiansand som kjøper en utleiebolig til 4 000 000 kr.

Målet er å gi dere rammeverket til å ta de tre viktigste beslutningene før dere signerer kjøpekontrakten: hvilken eierstruktur, hvordan samboeravtalen skal utformes, og hvordan dere administrerer utleien i praksis.

Samboerforhold og eiendom juridisk, hva loven faktisk sier

Norsk lov skiller skarpt mellom ektefeller og samboere. Ektefeller har ekteskapsloven som detaljert regulerer felleseie, særeie, skifteoppgjør og arv. Samboere har ingenting tilsvarende. Det finnes en samboerlov fra 1991, men den gjelder bare arv og bare under strenge vilkår.

Den viktigste konsekvensen: hver samboer eier sitt eget. Tjener du inn 600 000 kr i egenkapital og kjøper en bolig alene, er den din. Din samboer har ingen automatisk rett til halvparten selv om dere har bodd sammen i ti år og delt alle utgifter. Det er motsatt av hva mange tror, og det er grunnen til at samboeravtale er så viktig.

Når dere kjøper noe sammen blir dere sameiere etter sameieloven. Eierandel må avtales eksplisitt. Gjør dere ingenting aktivt, legger loven til grunn at bidragene er like, noe som sjelden er tilfelle i praksis. Det er denne antakelsen som skaper de største konfliktene ved brudd.

En viktig nyanse: selv uten skriftlig avtale kan en samboer som har bidratt til den andres eiendom kreve kompensasjon gjennom den såkalte berikelseslæren. Det er en ulovfestet regel som sier at det er urimelig å bli uberettiget beriket på en annens bekostning. Problemet er at dette må dokumenteres og ofte prøves rettslig. Regn med advokatutgifter på 80 000 til 250 000 kr og opptil to års behandlingstid. En samboeravtale på 5 000 kr fjerner hele problemet.

Skattemessig behandles samboere som to separate skattesubjekter. Dere har ikke felles selvangivelse, dere kan ikke overføre fradrag, og dere må hver for seg rapportere deres andel av leieinntekter og formue. Dette skiller seg også fra ektefeller, som kan velge felles ligning.

Tre eierstrukturer for utleiebolig i samboerforhold

Før vi går inn i detaljene: møt Anna og Tom. De har vært samboere i fire år og bor i Kristiansand. De vurderer å kjøpe en 3-roms utleiebolig på Lund til 4 000 000 kr for å leie ut. Anna har 600 000 kr i egenkapital fra en tidligere bolig. Tom har 200 000 kr spart opp. Resten, 3 200 000 kr, skal finansieres med lån. De skal bruke caset gjennom hele guiden.

De har tre realistiske strukturer å velge mellom. Hver struktur har klare fordeler og ulemper, og riktig valg henger sammen med hvor stor skjevhet det er i innskudd, hvor trygge dere er i forholdet, og hvor mye administrativt dere orker å sette opp.

Full sameie 50/50, enklest, men ikke alltid mest rettferdig

I full sameie 50/50 eier dere like store deler av boligen, betjener halvparten av lånet hver, og deler leieinntekt likt. Alt er symmetrisk, og det er den enkleste strukturen å administrere.

Når det passer: Dere har omtrent like stor egenkapital, og dere vil ha en helt lik struktur uten at noen av dere føler dere som junior- eller seniorpartner.

Fordeler: Enkelt å forklare, enkelt skattemessig (begge rapporterer 50 prosent), og banken ser én samlet søknad med balanserte bidrag. Ved drift av utleie deles alt, vedlikehold, forsikring, kontakt med leietaker, alt.

Ulemper: Hvis innskuddet er skjevt, er det matematisk urettferdig. I Annas og Toms tilfelle ville Anna gått inn med 600 000 kr og Tom med 200 000 kr. Med 50/50-eierskap har Anna effektivt lånt Tom 200 000 kr uten noen avtale om tilbakebetaling. Ved brudd etter to år står de med 50/50 av boligen, og Anna har tapt den skjevheten uten dokumentasjon.

Konkret eksempel: Anna og Tom velger 50/50. Anna skyter inn 600 000 kr, Tom 200 000 kr. For å få balansen til å stemme tar Tom opp et personlig lån på 200 000 kr og skyter inn 400 000 kr. Nå er EK-bidragene like, men Tom har et tilleggslån som bare han betjener. Det er ryddig. Alternativt lager de en samboeravtale som sier at Anna har et tilgodehavende på 400 000 kr som skal tilbakebetales før fordeling ved brudd.

Hvordan tinglyse: Skjøtet sendes til Kartverket med eierandel 1/2 på hver. Begge står oppført i grunnboken. Gebyr er 1 085 kr. Dokumentavgift er 2,5 prosent av kjøpesummen for selveierbolig, altså 100 000 kr for Annas og Toms case.

Gradert sameie, matematisk rettferdig ved skjevhet

I gradert sameie avtaler dere en eierandel som gjenspeiler faktisk innskudd. Anna og Toms innskuddsforhold er 600 000 / 200 000 = 75/25. De kan tinglyse dette som 3/4 på Anna og 1/4 på Tom.

Når det passer: Det er klar skjevhet i egenkapitalbidraget, og dere vil reflektere det i både eierskap, leieinntekt og eventuell gevinst. Det er den mest rettferdige strukturen når innskuddene er ulike.

Fordeler: Alt følger samme prosentandel, eierskap, leieinntekt, fradrag, formuesskatt og eventuell salgsgevinst. Ved brudd er oppgjøret glassklart: Anna får 75 prosent av netto verdi, Tom får 25 prosent. Ingen tolking av bidrag eller berikelseskrav. Banken aksepterer strukturen uten problem, forutsatt at begge er medlåntakere på lånet.

Ulemper: Krever samboeravtale og presis tinglysing. Hvis Tom senere bidrar mer enn 25 prosent av vedlikehold, nedbetaling eller oppussing, bør avtalen oppdateres for å reflektere det. Hvis dere ikke oppdaterer, risikerer dere å havne i berikelsessituasjonen på nytt.

Konkret eksempel: Anna og Tom velger gradert 75/25. Bolig 4 000 000 kr, EK 800 000 kr (Anna 600k, Tom 200k), lån 3 200 000 kr. Lånet fordeles 75/25, altså 2 400 000 kr på Anna og 800 000 kr på Tom. Månedlig leie er 15 000 kr. Etter drift og lånebetjening viser netto 4 500 kr per måned i overskudd. Anna skatter 75 prosent (3 375 kr), Tom skatter 25 prosent (1 125 kr). Ved salg to år senere til 4 400 000 kr deles netto gevinst etter oppgjør av lånet også 75/25.

Hvordan tinglyse: Skjøtet angir eierandelene 3/4 og 1/4. Dette tinglyses hos Kartverket og fremgår av grunnboken. Dere bør samtidig signere en samboeravtale som regulerer hva som skjer hvis den ene bidrar mer over tid. Budsjetter med 5 000 til 8 000 kr for advokatbistand.

Én samboer eier alene, tryggest for eieren, risikabelt for den andre

Her står kun én av samboerne i grunnboken. Den andre kan likevel bidra til løpende drift, vedlikehold eller oppussing uten å ha formell eierandel. Dette er strukturen når den ene har utleieboligen som separat investering og den andre lever av eller bruker ressurser på annet.

Når det passer: Den ene har klart bedre økonomi, ønsker å eie alene, og den andre kan og vil ikke bidra til kjøp eller drift. Eller situasjonen er at boligen er kjøpt før samboerskapet og beholdes som særeie tilsvarende.

Fordeler: Enkel juss, tydelig eierskap, ingen deling av leieinntekt eller gevinst. Eieren har full kontroll. Ved brudd tar eieren boligen med seg uten oppgjør.

Ulemper: Stor risiko for den ikke-eiende samboeren hvis vedkommende bidrar økonomisk eller praktisk. Hvis Tom hjelper Anna å pusse opp badet for 120 000 kr, maler huset to ganger og betaler forsikringen i tre år, har han ingen formell rett på noe som helst ved brudd. Han kan prøve berikelseslæren, men det er både usikkert og dyrt. Moralsk ubehag kan også bygge seg opp over tid og bli et relasjonsproblem.

Konkret eksempel: Anna eier utleieboligen alene. Tom jobber fra hjemmekontor og bruker mange kvelder på administrasjon av utleien, svarer på henvendelser, koordinerer håndverkere, gjør mindre vedlikehold. Etter tre år er forholdet slutt. Anna beholder boligen. Tom har ingen krav. Med mindre de hadde en skriftlig avtale om at Tom skulle kompenseres for arbeidet, eller at hans innsats skulle konverteres til en eierandel, står han med null.

Hvordan dokumentere: Hvis Tom bidrar økonomisk, bør dere skrive en enkel avtale som sier enten at bidraget er gave (ingen tilbakebetaling), lån (nedbetalingsplan) eller konvertering til eierandel (vurder om dere heller skal over til gradert sameie). Klarhet fra starten forebygger konflikter.

Samboeravtale som beskytter, hva den skal dekke

En samboeravtale er et skriftlig dokument som regulerer økonomien mellom dere. Den er ikke et ekteskap i miniatyr, men et praktisk verktøy for å dokumentere hvem som eier hva, hvem som bidrar til hva, og hva som skjer hvis forholdet avsluttes eller en av dere dør. Når dere eier utleiebolig sammen er avtalen nærmest obligatorisk i praksis.

En god samboeravtale bør som minimum dekke disse punktene:

• Eierandeler: Hvor stor andel eier hver av dere av utleieboligen og eventuelle andre felles eiendeler. Skal stemme overens med tinglyst eierandel i grunnboken.
• Innskudd ved kjøp: Hvor mye egenkapital hver av dere skjøt inn, og om eventuelle skjevheter skal kompenseres ved brudd.
• Senere bidrag: Hvordan oppussing, nedbetaling av lån, betaling av vedlikehold og forsikring skal behandles. Skal de øke eierandelen, eller regnes de som løpende kostnad?
• Kjøp-ut-klausul ved brudd: Hvis forholdet avsluttes, har den ene rett til å kjøpe ut den andre til markedsverdi før salg på det åpne marked vurderes. Klausulen bør angi tidsfrist, verdsettelsesmetode og betalingsform.
• Drift og vedlikehold: Hvem har ansvar for hva i den daglige driften, kontrakt med leietaker, vedlikeholdsplan, betaling av regninger. Praktisk klarhet hindrer konflikt.
• Dødsfall: Hva skjer med boligen hvis den ene dør. Arverett for samboer er begrenset, så dette bør kobles med testament.
• Lønn til felleskonto: Hvis dere har felles konto for utleievirksomheten, hvordan skal overskuddet disponeres, reinvesteres, tas ut etter eierandel, eller spares i buffer.

Hva det koster: En standard samboeravtale utarbeidet av advokat koster 3 000 til 8 000 kr avhengig av kompleksitet og om dere har flere eiendeler enn selve utleieboligen. Har dere bare én utleiebolig og vanlig privatøkonomi ligger dere i nedre sjikt. Har dere flere boliger, eller planlegger AS-struktur, bør dere opp mot 10 000 til 15 000 kr for en skikkelig gjennomgang.

Settes dette i perspektiv: et samboerbrudd uten avtale kan lett koste 150 000 til 400 000 kr i advokatutgifter og tapt tid, og 500 000 kr eller mer dersom en berikelsessak går helt til tingretten. En forebyggende utgift på 5 000 kr er en av de beste investeringene dere kan gjøre. Bruk en advokat med erfaring i familierett og eiendom. En generalist kan lage en overflatisk avtale som ikke holder vann når det trengs.

Skatt på leieinntekt, slik fordeles den i samboerforhold

Her kommer en av de viktigste reglene mange samboere ikke kjenner til: leieinntekt skal fordeles etter eierandel, ikke etter hvem som administrerer eller mottar pengene. Det betyr at hver av dere rapporterer sin andel av netto leieinntekt på sin selvangivelse. For mer detaljer om beregningen generelt, se vår grundige gjennomgang av skatt på leieinntekter.

La oss regne på Anna og Tom. Eierandel 75/25, bolig 4 000 000 kr, månedlig leie 15 000 kr, årlig leie 180 000 kr. Driftskostnader i året er 48 000 kr (forsikring, fellesutgifter, mindre vedlikehold). Rentekostnad på lånet 3 200 000 kr til 5,2 prosent er 166 400 kr første år.

Det første året går de i skattemessig underskudd fordi rentene er høye. Underskuddet fordeles 75/25, og det reduserer skatten hver av dem betaler på annen inntekt. Anna sparer 5 676 kr, Tom sparer 1 892 kr. Dette er reell skattekreditt som føres i skattemeldingen i post 2.8.

I år tre når lånet er nedbetalt noe mer og leien har økt med indeksregulering, snur overskuddet positivt. Hvis netto er 12 000 kr per år skatter Anna på 9 000 kr og Tom på 3 000 kr, til vanlig kapitalskatt 22 prosent. Poenget er at fordelingen alltid følger eierandel. Skatteetaten bryr seg ikke om hvem som faktisk har pengene på konto, bare hvem som eier. For fradragssiden, sjekk fradrag ved utleie for en komplett sjekkliste.

En praktisk konsekvens: hvis den ene samboeren administrerer utleien og all leie kommer inn på hans konto, må dere likevel rapportere etter eierandel. Det dere gjør seg imellom, avregning, intern overføring, felles konto, er en privat sak og har ingen skattemessig virkning. Skatteetaten vil bare se at eierandelen stemmer med rapporteringen.

Hva skjer ved samboerbrudd, stegvis guide

Brudd er vanskelig nok uten økonomisk konflikt på toppen. Her er prosessen slik den typisk går, både med og uten samboeravtale.

Steg 1: Dialog og midlertidig avklaring

Første 30 til 60 dager bør brukes til å bli enige om hovedspørsmålene: skal boligen selges, eller skal én kjøpe ut den andre? Hvem administrerer utleien i mellomtiden? Hvem betaler hva av løpende kostnader? Klarhet tidlig forebygger konflikteskalering. Hvis dere ikke klarer dialog direkte, vurder mekling via konfliktrådet (gratis) før dere ender hos advokat.

Steg 2: Finn samboeravtale-klausulen

Hvis dere har samboeravtale, skal kjøp-ut-klausulen styre prosessen. Klausulen bør angi tidsfrist (for eksempel 90 dager), verdsettelsesmetode (to uavhengige takster, gjennomsnittet styrer) og betalingsvilkår (kontant eller over avtalt tid). Hvis dere ikke har avtale, går dere til steg 3 uten rammeverk.

Steg 3: Kjøp-ut eller salg

Den av dere som vil beholde boligen kan kjøpe ut den andre til avtalt verdi. Anna vil beholde utleieboligen fordi hun har 75 prosent eierandel og ser utleievirksomheten som en langsiktig investering. To meglere takserer boligen til 4 300 000 og 4 400 000 kr, gjennomsnittet er 4 350 000 kr. Lånet er nedbetalt til 3 000 000 kr. Netto verdi er 1 350 000 kr. Toms andel er 25 prosent, altså 337 500 kr. Anna betaler dette ut og overtar hele boligen. Hun refinansierer lånet i sitt navn alene. Banken må godkjenne prosessen.

Hvis ingen vil eller kan kjøpe ut den andre, må boligen selges på det åpne marked. Meglerutgifter på typisk 55 000 til 90 000 kr trekkes fra. Nettoprovenyet fordeles etter eierandel. I caset vårt tar Anna 75 prosent av netto, Tom 25 prosent.

Steg 4: Økonomisk oppgjør og skattemelding

Når oppgjøret er gjort, må dere avslutte det økonomiske samarbeidet. Meld fra til banken, forsikringsselskap, strømleverandør, og leietaker (hvis en av dere overtar boligen alene må leietaker ha beskjed om ny utleier og nytt kontonummer). Skattemessig må salget rapporteres i begge deres skattemeldinger for året salget skjedde. Gevinst beskattes som kapitalgevinst på 22 prosent hvis boligen var utleie. Eventuelt tap er fradragsberettiget. Husk at samboere uten ekteskap ikke har krav på felles selvangivelse, så dette må gjøres parallelt.

Tidslinje: Med samboeravtale og enighet tar prosessen typisk 3 til 5 måneder fra bruddet til ferdig oppgjør. Uten avtale og med konflikt kan det trekke ut 12 til 24 måneder og ende i retten. Hele poenget med avtalen er å unngå det siste scenariet.

Hva skjer ved dødsfall, arverett og testament

Her er kanskje det mest sjokkerende for mange samboere: arverett for samboere er svært begrenset i norsk rett. Arveloven ble oppdatert i 2019 og gjelder fortsatt i 2026. Reglene er de samme, men konsekvensen er ofte underkommunisert.

Lovfestet minstearv krever felles barn: Arveloven § 28b gir kun minstearv på 4 G til samboere som har, har hatt eller venter felles barn. G er grunnbeløpet i folketrygden. Per 1. mai 2025 er 1 G = 130 160 kr, og G justeres 1. mai hvert år. 4 G er dermed ca 520 000 kr i 2025/2026. Denne minstearven går foran avdødes livsarvinger, men kun inntil 4 G.

Samboerskap fem år pluss uten felles barn: Dere har ikke lovfestet arverett, men kan ved testament bestemme at gjenlevende skal arve inntil 4 G. Denne testamentariske retten går foran pliktdelsarv. Uten testament arver gjenlevende samboer ingenting.

Samboerskap under fem år uten felles barn: Gjenlevende har verken lovfestet arverett eller rett til å testamentere foran pliktdelsarv. Utleieboligen og alt annet avdøde eide går til avdødes foreldre eller søsken dersom det ikke er barn. For samboere i kort tid er dette en betydelig risiko som kun testament innenfor alminnelige regler kan mildne.

Hvorfor testament er kritisk: Med testament kan du gi samboer inntil det som ikke er pliktdelsarv. Barn har krav på pliktdel, 2/3 av arven, maksimalt 15 G per barn. Resten kan du disponere fritt. Uten barn kan du testamentere alt til samboer. Testament koster 2 000 til 5 000 kr hos advokat og er gyldig så lenge det er skriftlig, signert av to vitner samtidig og tinglyses hos tingretten (valgfritt, men smart).

Konkret eksempel: Anna og Tom har bodd sammen i fire år. De har ikke felles barn. Anna har eierandel 75 prosent i utleieboligen og egne 100 prosent i primærboligen. Hvis Anna dør uten testament, arver Tom ingenting. Hele Annas formue går til hennes foreldre og søsken. Tom må finne ny bolig og mister sin 25 prosent andel hvis hans tidligere avtale ikke var tydelig.

Løsningen: begge lager testament der de gir hverandre mest mulig. Hvis de senere får felles barn oppstår en minstearv automatisk, men testament er fortsatt anbefalt for å sikre maks overføring innenfor pliktdelen. Det er også smart å lage forsikringer (livsforsikring) som dekker lånet, slik at gjenlevende ikke sitter igjen med gjeld de ikke har ramme til å betjene. En utleiebolig med 3 MNOK lån kan bli en svært tung byrde for en gjenlevende uten partnerens inntekt.

Sjekk gjerne også arvet utleiebolig for detaljer om hva som skjer i boet når en utleiebolig går videre til arvinger.

Tre scenarier, slik kan det utspille seg

Scenario A: Alt går bra, gradert sameie med samboeravtale

Anna og Tom velger gradert sameie 75/25. De lager samboeravtale for 6 000 kr hos advokat. Testament for begge koster 4 000 kr samlet. De tinglyser eierandelen. De bruker felleskonto for utleievirksomheten, men hver rapporterer 75/25 i skattemeldingen. Utleieboligen går bra, de oppdaterer avtalen etter tre år når Tom har bidratt med oppussing for 150 000 kr, og de justerer eierandelen til 70/30. Ved et eventuelt brudd vet begge nøyaktig hva de skal gjøre. Ved et eventuelt dødsfall er testament på plass. Total forebygningskostnad: 10 000 kr. Beskyttet formue: flere millioner.

Scenario B: Overraskelse ved brudd, 50/50 uten avtale

Anna og Tom velger 50/50 for enkelhets skyld, selv om Anna skjøt inn 600 000 kr og Tom 200 000 kr. De lager ingen samboeravtale. Tre år senere går det i stykker. Anna krever at hun skal få tilbake den ekstra egenkapitalen sin på 400 000 kr før fordeling. Tom mener at 50/50 er 50/50 og at de må dele likt etter at lånet er oppgjort. Ingen av dem har dokumentasjon utover bankutskrifter fra for tre år siden. De ender hos advokat. Etter åtte måneders frem og tilbake blir de enige om at Anna får 200 000 kr ekstra før likedeling. Advokatregning: 120 000 kr. Tap av tid og energi: ubeskrivelig. Kostnad for ikke å ha gjort 6 000 kr avtale på forhånd: cirka 314 000 kr og et knust vennskap.

Scenario C: Dødsfall uten testament, ingen arv til samboer

Tom eier utleieboligen alene. Anna bidrar ikke økonomisk men hjelper praktisk. De har bodd sammen i tre år og har ikke felles barn. Tom dør plutselig. Anna arver ingenting fordi de verken har felles barn eller har levd sammen i fem år, og Tom har ikke skrevet testament. Utleieboligen går til Toms to søsken, som velger å selge umiddelbart. Anna mister hjem og den økonomiske tryggheten hun hadde trodd var der. Et testament på 2 500 kr kunne gitt Anna store deler av Toms formue innenfor pliktdelsreglene. Uten testament: null. Dette er den vanligste og mest smertefulle feilen samboere gjør.

Ti tips for samboere med utleiebolig

• 01

  Lag samboeravtale FØR kjøp, ikke etter

  Når dere forhandler før kjøp har begge rimelige forventninger og insentiver. Når dere forhandler etter et brudd er følelsene i veien for klar tenkning.

• 02

  Bestem eierandel klart og tinglys hos Kartverket

  Eierandelen i grunnboken er den offisielle sannheten. Hvis avtalen deres sier 75/25 men skjøtet sier 50/50, gjelder skjøtet overfor tredjeparter som banken og Skatteetaten.

• 03

  Skriv inn hvem som bidrar hva i vedlikehold og drift

  Regnskapsfør bidrag i tid, penger og arbeid. Hvis Tom gjør all administrasjon og Anna betaler alle håndverkerregninger, bør avtalen si noe om hvordan det skal balanseres.

• 04

  Avtal hva som skjer ved brudd, kjøp-ut-klausul er smart

  Klausulen skal si hvem som har rett til å kjøpe ut først, hvordan verdi fastsettes, og innen hvilken tidsfrist. Et godt mønster: to uavhengige takster, snittet styrer, 90 dager å finansiere kjøpet.

• 05

  Begge bør stå på forsikring og konto tilknyttet eiendommen

  Forsikring bør dekke begge som sameiere slik at oppgjør ved skade går uten problemer. Felles konto for utleievirksomheten gir transparens, men skatterapporteringen skal fortsatt følge eierandel.

• 06

  Lag testament hvis dere vil arve hverandre

  Uten testament er samboerarv sterkt begrenset. Med testament kan du sikre samboer innenfor pliktdelsreglene. Koster 2 000 til 5 000 kr og er en av de viktigste tingene dere kan gjøre.

• 07

  Hold privat økonomi og utleie-økonomi separat

  Egen konto og eget regnskap for utleievirksomheten gjør både skatterapportering og eventuelt oppgjør mye enklere. Det forebygger også at private utgifter rotes inn i driftskostnadene.

• 08

  Diskuter skatt med regnskapsfører, begge må rapportere

  Hvis eierandelen er ujevn og dere er usikre på hvordan dere rapporterer fradragene riktig, bruk 2 000 kr på en konsultasjon med regnskapsfører. Det er fradragsberettiget i utleievirksomheten.

• 09

  Oppdater samboeravtalen ved store endringer

  Kjøper dere ny eiendom, får barn, eller den ene bidrar vesentlig mer enn avtalt, oppdater dokumentet. En utdatert avtale er nesten like farlig som ingen avtale.

• 10

  Bruk Utleio med delt innsyn

  Med Utleio kan begge samboere se all aktivitet på eiendommen, kontrakter, betalinger, henvendelser og vedlikeholdslogg. Det er full transparens uten at den ene må delegere kontroll til den andre. Sjekk også vår guide til husleiekontrakt for selve leieforholdet.

Har dere ikke bestemt dere for eierform ennå, les også utleie gjennom AS eller privat. Et felles AS eid av dere begge kan i enkelte tilfeller være bedre enn personlig sameie, spesielt hvis dere planlegger flere eiendommer. For selve verdsettelsen av boligen før dere bestemmer eierandel, bruk verdsettelse utleiebolig.

Ofte stilte spørsmål