Utleieforsikring: reell pris, hva som driver premien og slik kutter du kostnaden med 30 til 50 prosent

Utleieforsikring er en av de største faste kostnadene for en norsk utleier, og også en av de minst forstått. Mange utleiere betaler det første tilbudet de fikk da utleien startet, og fornyer automatisk år etter år uten å teste markedet. Det koster typisk 10 000 til 20 000 kr per år i unødvendig premie. Summer du det over et tiårsperspektiv, er det en liten oppussing som forsvant fordi ingen tok seg tid til å ringe tre selskaper.

Guiden er for deg som allerede leier ut eller planlegger å leie ut en eller flere boliger, og som vil forstå nøyaktig hva forsikringen bør koste, hvorfor den koster det den gjør, og hvordan du kan forhandle ned premien uten å sitte med dårligere dekning. Vi tar deg gjennom syv faktorer som faktisk driver prisen, sammenligner reelle tilbud, gir deg et konkret forhandlingsscript og viser når det er rasjonelt å være delvis selvassurert.

Gjennom hele artikkelen bruker vi et konkret case: en enebolig fra 1987 i Kristiansand med tre utleieenheter, der dagens selskap krever 40 000 kr per år i premie. Vi viser hva eieren faktisk fikk tilbud om fra alternative selskaper, og hvordan prisen havnet på 23 400 kr etter forhandling. Alle tall er realistiske for 2026 og basert på priser selskapene faktisk opererer med i det norske markedet.

Hva er utleieforsikring, egentlig?

Her er en innsikt de fleste utleiere aldri får forklart. Utleieforsikring som eget frittstående produkt finnes nesten ikke lenger i det norske markedet. De fleste selskapene bygger dette inn som en tilleggsdekning til hus- eller hytteforsikringen, eller som del av en næringsforsikring ved AS-eid utleie. If har for eksempel lagt utleiedekningen inn i sine vanlige hus-, innbo- og hytteforsikringer, mens Tryg, Gjensidige og Fremtind selger den som valgbart tillegg. Forskjellen i pris for samme risiko kan være enorm, fordi produktene er bygget på ulike regnestykker internt i selskapene.

En vanlig husforsikring forutsetter at eieren bor i boligen. Så snart du leier ut til eksterne, endrer selskapet risikoprofilen din. Etter forsikringsavtaleloven har du dessuten opplysningsplikt om forhold som har betydning for selskapets risikovurdering, og utleie er nettopp et slikt forhold. De antar høyere slitasje, mer hyppig vannskade fra bad og kjøkken, og større sannsynlighet for tvistesaker. Disse antagelsene er ikke alltid riktige for akkurat din bolig, men de er byggeklossene i prisingen.

En fullverdig utleieforsikring dekker i praksis fire risikoer utover det en vanlig husforsikring gjør. Skade påført av leietaker utover det som defineres som normal slitasje, tapt leieinntekt i den perioden boligen er ubeboelig etter en skade, juridisk bistand ved tvist med leietaker, og ansvarsdekning dersom du som utleier blir krevd for skade på leietakers eiendeler. Uten disse dekningene sitter du igjen med en husforsikring som kan avkortes eller avvises når noe faktisk skjer.

Om selskapet kaller produktet ditt næringsforsikring, huseierforsikring med utleiedekning eller sekundærboligforsikring, spiller mindre rolle enn hva som faktisk står i vilkårene. Still alltid konkrete spørsmål: dekker polisen skade påført av leietaker? Er tapt leieinntekt inkludert, og i så fall med hvilken varighet? Hvor høy er ansvarsdekningen? Svarene avgjør om tilbudet er sammenlignbart med et annet selskaps.

Syv faktorer som driver premien din

Når et selskap regner ut din premie, er det i praksis syv faktorer som dominerer tallet. Forstår du disse, kan du målrettet redusere de du har kontroll over, og du kan kalle ut selskaper som bruker urimelige antagelser om risiko.

1. Byggeår og konstruksjon

Boliger bygget før 1980 har høyere premie fordi elektrisk anlegg, røropplegg og isolasjon statistisk sett gir flere skader. Vår enebolig fra 1987 ligger i mellomsjiktet. Totalrenovert elektrisk anlegg og moderne rørfornyelse etter 2010 kan trekke premien ned 10 til 15 prosent, men kun hvis du dokumenterer det med kvitteringer og sertifikater.

2. Geografisk plassering

Selskapene differensierer på postnummer. Tett bebyggelse i sentrum av storbyer gir høyere premie på grunn av brannsmitte-risiko. Områder med kjent fuktproblematikk, for eksempel enkelte strøk i Bergen, gir påslag. Kristiansand ligger typisk i midten av den nasjonale skalaen, men enkelte flomutsatte områder nær elva kan ha påslag på 5 til 10 prosent.

3. Antall boenheter

Én hybel i egen bolig er en helt annen risiko enn tre separate boenheter i en flermannsbolig. Hver ekstra enhet øker eksponeringen mot vannskade, brann fra elektrisk anlegg og tvistesaker. Enebolig med tre utleieenheter, som i vårt case, prises typisk 2,5 til 3 ganger høyere enn en tilsvarende bolig med kun én utleieenhet.

4. Leietakertype

Selskapene spør aldri direkte, men de antar. Studentkollektiv og korttidsutleie regnes som høyere risiko enn én stabil familieleietaker. Dersom du presiserer at du leier til én stabil familie med lang kontrakt, og dokumenterer dette, kan det kutte premien 5 til 10 prosent hos enkelte selskaper.

5. Sikringsnivå

Brannvarslere, slukkeutstyr, innbruddsalarm og vannstopper påvirker premien direkte. En bolig med sentralt tilkoblet alarm og vannstopper på hovedtilførselen kan få 10 til 20 prosent reduksjon i premien. Koster typisk 15 000 til 25 000 kr i engangsinvestering, men betaler seg selv ned i løpet av to til fire år hvis boligen din har høy premie.

6. Egenandel og selvassuranse

Standard egenandel ligger typisk på 8 000 til 12 000 kr. Hvis du hever egenandelen til 25 000 kr, reduserer du premien med rundt 15 prosent. Hever du til 50 000 kr, reduseres den ofte med 25 prosent. Dette er det enkleste grepet for umiddelbar kostnadsreduksjon, men det forutsetter at du har buffer til å tåle en slik egenandel.

7. Skadehistorikk

Selskapene sjekker din skadehistorikk på tvers av bransjen. En vannskade de siste fem år kan gi 20 til 40 prosent påslag. To eller flere skader utløser ofte et kundeforhold selskapene ikke vil videreføre, og du blir tvunget til å bytte til et selskap med høyere pris. Dette er også grunnen til at mange velger å ta småskader selv i stedet for å melde dem.

Reelle tilbud på samme bolig sammenlignet

La oss gå konkret til verks. Vår enebolig fra 1987 i Kristiansand har tre utleieenheter, totalt 240 kvm, nytt elektrisk anlegg fra 2015, sentralalarm og vannstopper. Gjenanskaffelsesverdi er satt til 6 800 000 kr. Dagens selskap krever 40 000 kr i årspremie.

Eieren hentet inn tilbud fra fire konkurrerende selskaper med helt lik objektbeskrivelse. Resultatet er slik:

Prisforskjellen mellom høyeste og laveste tilbud er 15 500 kr, eller 63 prosent. Dette er ikke et ekstremtilfelle. Det er et realistisk prisspenn i det norske utleiemarkedet i 2026. Selv om Finans Norge ikke publiserer hard statistikk på hvor mye premien varierer mellom selskaper på identisk bolig, viser erfaringstall fra utleieforum og sammenligningstjenester at reell forskjell ofte ligger på 30 til 60 prosent. Grunnen er enkel: selskapene har ulike interne risikomodeller, ulike målsegmenter og ulike strategiske fokus. Én aktør ønsker å vokse i flermannsbolig-segmentet, en annen ønsker å redusere eksponeringen. Du profiterer på å teste alle.

Eieren i caset vårt gikk videre med Eika-tilbudet på 24 500 kr, men brukte det som forhandlingsgrunnlag mot det neste-beste alternativet. Mer om den prosessen i forhandlingsscriptet under. Sparepotensialet i eksempelet er 15 500 kr brutto per år, som etter skatt betyr rundt 12 100 kr netto som går rett i lomma. For utleiere som administrerer flere objekter i Utleio gjør plattformen også selve sammenligningsprosessen enklere, ved å samle objektdata, kostnader og skadehistorikk per eiendom på ett sted.

Forhandlingsscript som faktisk virker

De fleste utleiere ringer dagens selskap, sier at de skal bytte, og håper på at selskapet kommer med et bedre tilbud. Det virker noen ganger. Oftere virker det ikke, fordi selskapet ikke har insentiv til å gi deg et bedre tilbud med mindre du har et reelt alternativ foran deg. Her er en trinnvis metode som gir bedre resultat.

Steg 1: Hent tilbud fra minst tre selskaper først

Bruk nøyaktig samme objektbeskrivelse i alle forespørsler. Antall enheter, byggeår, gjenanskaffelsesverdi, sikringsutstyr og skadehistorikk må være identisk. Ellers kan du ikke sammenligne tilbudene, og selskapene vil bruke ulikhetene mot deg senere. Skriv beskrivelsen én gang og lim den inn i hver forespørsel.

Steg 2: Be om detaljert prisspesifikasjon

Få selskapet til å splitte premien i grunnpris, tilleggsdekninger og eventuelle påslag. Dette avdekker hvor besparelsespotensialet ligger. Ofte ser du at ett selskap krever uforholdsmessig mye for tapt leie-dekning, mens et annet inkluderer dette gratis. Uten splittet tilbud kan du ikke sammenligne epler med epler.

Steg 3: Presenter konkurrentens tilbud skriftlig til dagens selskap

Send dagens selskap et skriftlig utdrag av konkurrentens tilbud og be om at de matcher eller bedrer. Sett en frist på syv dager. Selskaper tar mye mer seriøst en skriftlig forespørsel med en frist enn en telefonsamtale. I caset vårt kom If tilbake med et revidert tilbud på 23 400 kr da de ble konfrontert med Eika sitt tilbud på 24 500 kr, ned fra opprinnelig 40 000 kr.

Steg 4: Be om å snakke med en forhandlingsansvarlig

Kundesenteret har begrenset mandat til å justere premie. Spør spesifikt etter retention-spesialist eller porteføljeansvarlig. Disse har fullmakt til å gi vesentlige rabatter for å beholde kunder med flere objekter eller høy verdi. I mange tilfeller kan de kutte premien 20 til 30 prosent uten at du må fremlegge konkurrerende tilbud.

Steg 5: Lås inn flerårsavtale kun hvis den gir rabatt

Flerårsavtaler låser typisk premien i to til tre år og gir rundt 5 til 8 prosent rabatt. Dette er bare verdt det hvis du allerede har forhandlet deg til en sterk pris og ikke regner med å bytte før avtaleperioden utløper. Ulempen er at du mister fleksibiliteten til å hoppe av hvis et bedre tilbud dukker opp.

Slik bytter du selskap uten dekningshull

Mange utleiere utsetter bytte av selskap fordi de er redde for å miste dekning i overgangen, eller for å bli avvist av det nye selskapet hvis en skade skulle skje samtidig. Begge bekymringer er håndterbare hvis du følger en enkel rekkefølge.

Først tegner du den nye polisen med startdato samme dag som den gamle utløper. Få skriftlig bekreftelse fra det nye selskapet på at polisen er aktiv før du sier opp den gamle. Si opp den gamle skriftlig, og dokumenter oppsigelsen. Ubrukt premie refunderes proporsjonalt, typisk innen 30 dager.

Sjekk om den nye polisen har karenstid på enkelte dekninger. Karenstid betyr at selskapet ikke dekker spesifikke skadetyper de første tre til tolv månedene av avtalen. Vanlige karenstider gjelder skadedyr, sopp og muggsopp. Be selskapet fjerne eller forkorte karenstiden ved å dokumentere at du har vært forsikret sammenhengende hos tidligere selskap. Dette innvilges oftest uten diskusjon når du spør direkte.

Merk også at objekter eid i aksjeselskap skal ha næringsforsikring, ikke privat utleiforsikring. Dette er ofte en feil vi ser hos utleiere som har flyttet eiendommer inn i AS for skatteoptimalisering uten å justere forsikringen. Forsikringen kan da bli avvist eller sterkt avkortet ved skade. Les mer om forskjellen på utleie i AS og privat for å forstå når du må bytte forsikringstype.

Selvassuranse: den underutnyttede strategien

Her er en nisjeinnsikt som sjelden snakkes om åpent. Når årspremien overstiger 4 til 5 prosent av gjenanskaffelsesverdien, er det ofte rasjonelt å være selvassurert for småskader og kun forsikre katastrofe. Matematikken er enkel. Hvis du betaler 40 000 kr årlig for å forsikre en bolig med 6 800 000 kr gjenanskaffelsesverdi, er det 0,59 prosent. Helt innenfor normalen. Men hvis du betaler 40 000 kr for å forsikre en bolig med 800 000 kr i gjenanskaffelsesverdi, betaler du 5 prosent. Da bør du vurdere selvassuranse.

I praksis innebærer delvis selvassuranse at du hever egenandelen til 50 000 eller 100 000 kr. Premien kan da falle med 30 til 40 prosent. Du beholder dekningen for brann, stor vannskade og ansvarsgrunnlag, men tar småskader selv. Med forsiktig risikostyring kan dette spare deg for 10 000 til 20 000 kr per år. Over et tiår blir det 100 000 til 200 000 kr.

Strategien krever buffer. Du må ha 50 000 til 100 000 kr tilgjengelig til enhver tid. Den krever også disiplin i skadeforebygging. Invester i brannvarslere, slukkeutstyr, vannstopper og innbruddsalarm. Gjennomfør jevnlig teknisk kontroll. Med riktig oppfølging er småskader sjeldnere enn mange tror, og de betaler seg selv over tid fordi du ikke betaler for en forsikring du sjelden bruker.

En mellomløsning er selektiv selvassuranse. Du beholder standard egenandel på 10 000 kr, men melder aldri skader under 50 000 kr selv om du har rett til det. Årsaken er at to eller flere skader innenfor fem år typisk utløser 20 til 40 prosent påslag på neste fornyelse, eller at selskapet avslutter kundeforholdet. Å ta en 30 000 kr vannskade selv kan være billigere enn å få 15 000 kr i påslag over fem år.

Tre scenarier med reelle norske tall

Forsikring oppleves abstrakt for mange utleiere fordi tallet bare er ett blant mange årlige kostnader. Vi gjør det konkret ved å bryte ned tre typiske scenarier, hver med før-premie, etter-forhandling-premie og skattejustert netto. Alle scenariene bruker Kristiansand som by og realistiske priser for 2026.

Scenario 1: Liten utleier, én hybel i egen bolig

Du eier en enebolig i Vågsbygd og leier ut kjellerleiligheten som hybel. Du bor selv i boligen. Formelt er dette en utvidelse av din eksisterende husforsikring, og selskapene priser det som et tillegg i stedet for separat polise. Før forhandling er det ikke uvanlig å betale 3 500 kr i året for tillegget. Etter å ha innhentet konkurrerende tilbud og forhandlet, er 2 200 kr realistisk.

Forsikringspremien er fradragsberettiget mot leieinntekten fra hybelen. Med en marginalskatt på 22 prosent betyr en besparelse på 1 300 kr brutto en reell besparelse på 1 014 kr netto. Ikke overveldende, men en ettermiddags arbeid kan enkelt spare flere tusen over et tiår. Les mer om utleie av hybel i egen bolig for hele det juridiske og skattemessige bildet.

Scenario 2: Mellomutleier, sekundærbolig 70 kvm

Du eier en sekundærbolig på 70 kvm i Lund, leies ut til én familie med langsiktig kontrakt. Dette er en egen polise med utleiedekning. Typisk før-premie hos første selskap: 14 500 kr årlig. Ved innhenting av tre konkurrerende tilbud og forhandling er 9 800 kr realistisk, en besparelse på 4 700 kr brutto.

Merk at besparelsen delvis reduseres av at du mister 22 prosent fradrag på premien du sparte. Likevel er netto 3 666 kr per år, gjentatt over ti år, 36 660 kr. Legg til rentes rente hvis du investerer beløpet, og gevinsten er reell.

Scenario 3: Stor utleier, flermannsbolig i AS

Dette er hovedcaset vårt. Enebolig fra 1987 i Kristiansand, tre utleieenheter, eid i AS. Før-premie fra dagens selskap: 40 000 kr. Etter å ha hentet inn fire konkurrerende tilbud og forhandlet mot dagens selskap med Eika sitt tilbud på 24 500 kr som grunnlag, endte dagens selskap på 23 400 kr.

12 948 kr i året i netto besparelse er ikke spesielt imponerende isolert. Men hvis eieren i tillegg innfører selvassuranse på småskader under 50 000 kr ved å heve egenandelen til 50 000 kr, kan premien reduseres ytterligere til rundt 17 000 kr. Samlet besparelse mot opprinnelig 40 000 kr blir da rundt 23 000 kr brutto, 17 940 kr netto per år. Kjør tallene i yield-kalkulatoren for å se hva dette betyr for netto yield på eiendommen.

Worst case og Plan B

Hva hvis du har dårlig skadehistorikk, og ingen selskaper vil gi deg tilbud under 50 000 kr? Da er selvassuranse ikke bare en optimalisering, men en nødvendighet. Hev egenandelen til 100 000 kr for å få premien under 30 000 kr, bygg opp en egen skadekasse i AS eller privat, og invester tungt i forebyggende tiltak. Parallelt kan du vurdere å pivotere driften mot mer stabile leietakere og lange kontrakter via bedre leietakerutvelgelse, siden dette reduserer fremtidig skadefrekvens og over tid gir deg tilbake forhandlingskraft overfor selskapene.

Skatt og fradrag på utleieforsikring

Dette er enklere enn mange tror. Utleieforsikringspremien er 100 prosent fradragsberettiget mot leieinntekten din, både for privatpersoner med skattepliktig utleie og for aksjeselskap. Hjemmelen er skatteloven §6-1 om fradrag for kostnader pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, og Huseierne bekrefter at bygnings- og innboforsikring knyttet til utleiebolig kan trekkes fra. Fradraget føres i skattemeldingen som en kostnad knyttet til utleievirksomheten, og reduserer skattepliktig overskudd krone for krone.

Etableringskostnader, for eksempel gebyr for å sette opp ny polise ved bytte, er også fradragsberettiget. Det samme gjelder eventuelle ekstra gebyr for månedlig betaling i stedet for årlig betaling. Dokumenter alt med originalfaktura og ta vare på kvitteringer minst fem år, som er bokføringslovens oppbevaringskrav for primærdokumentasjon.

Merk at dersom du har blandet bruk, for eksempel en enebolig der du bor i hoveddelen og leier ut kjelleren, kan du kun trekke fra den forholdsmessige delen av forsikringen som knytter seg til utleiedelen. Selskapet kan ofte hjelpe deg med å splitte premien på en måte som tydeliggjør hva som er utleierelatert. Les den komplette gjennomgangen av fradrag ved utleie for alle detaljer om hva som kan trekkes fra.

For AS-eide utleieobjekter har du også formuesskattfordelen at forsikringspremien reduserer selskapets overskudd og dermed delvis den skattemessige verdien ved uttak. Kombinert med at selskapsskatten på 22 prosent er lavere enn marginalskatten for mange privatpersoner med høy leieinntekt, kan AS-struktur være gunstig hvis du har flere utleieobjekter. Utleio håndterer både private og AS-eide objekter i samme oversikt, slik at du slipper å manuelt sortere hvilke fradrag som havner hvor.

Vanlige feil utleiere gjør

Selv erfarne utleiere gjør de samme feilene i forsikringsarbeidet år etter år. Her er de syv vanligste, rangert fra mest kostbar til minst.

Aldri sammenligner tilbud

Den dyreste feilen er å aldri teste markedet. Utleiere som har hatt samme polise i fem år eller mer betaler nesten uten unntak 20 til 40 prosent over markedet. Selskapene vet dette, og de priser passive kunder systematisk høyere.

Oppdaterer ikke objektbeskrivelsen

Når du har pusset opp, installert alarm eller oppgradert elektrisk anlegg, må du oppdatere forsikringsselskapet med dokumentasjon. Ellers fortsetter du å betale for risikoen du hadde før oppgraderingen. Vedlikeholdsplikten din som utleier gir også indirekte effekt på risikovurdering.

Bruker vanlig husforsikring ved utleie

Noen utleiere melder ikke fra om utleie for å holde premien lav. Dette er en farlig feil. Ved skade har selskapet rett til å avkorte eller avvise erstatning, og utleieaktiviteten er ikke skjult ved tvist med leietaker som ender i retten. Potensiell konsekvens er en skade på millioner som ikke dekkes, mot en besparelse på 5 000 til 10 000 kr per år.

Har feil forsikringstype etter flytting til AS

Når du flytter et utleieobjekt inn i AS, må forsikringen ofte byttes til næringsforsikring. Glemmer du dette, kan selskapet nekte dekning ved skade. Sjekk med selskapet ved enhver organisatorisk endring.

Aldri ber om porteføljerabatt

Utleiere med tre eller flere objekter kan typisk få 5 til 10 prosent porteføljerabatt, men må be om det eksplisitt. Selskapet tilbyr det ikke automatisk.

Melder alle småskader

To eller flere meldte skader innenfor fem år gir typisk 20 til 40 prosent påslag på fornyelse, eller tap av kundeforhold. Småskader under 20 000 til 30 000 kr bør ofte tas selv for å beskytte fremtidig premie.

Glemmer tapt leie-dekning

En vannskade som gjør boligen ubeboelig i tre måneder betyr tapt leie på 30 000 til 60 000 kr. Mange poliser inkluderer dette kun hvis du spør spesifikt etter det. Kostnaden for tillegget er typisk 500 til 1 500 kr i året, og gjør en betydelig forskjell ved alvorlig skade.

Ti praktiske tips for å kutte premien

Her er de ti rådene som direkte flytter premien din nedover, rangert fra mest til minst effektfull.

• 01

  Hent alltid tilbud fra minst tre selskaper hvert andre år

  Selv om du er fornøyd. Markedet beveger seg, og dagens selskap priser deg gradvis oppover hvis du aldri utfordrer dem. To år er sweet-spot for å fange opp prisdrift uten å bruke for mye tid på innhenting.

• 02

  Oppgi eksakt det samme objektbeskrivelsen til alle

  Ellers kan du ikke sammenligne tilbudene, og selskapene vil bruke ulikhetene mot deg i forhandling. Skriv beskrivelsen én gang og lim den inn i hver forespørsel. Ta spesielt vare på gjenanskaffelsesverdi, antall enheter og sikringsutstyr.

• 03

  Be om pris både med og uten selvassuranse på småskader

  Be selskapet gi deg to tilbud: standard egenandel på 10 000 kr, og hevet egenandel til 50 000 kr. Forskjellen avdekker hvor priselastisk selskapet er, og viser deg hvor mye du kan spare ved selvassuranse.

• 04

  Sjekk om forsikringen dekker tapt leie ved skade

  Dette er en av de mest oversette dekningene. En omfattende vannskade kan gjøre boligen ubeboelig i tre til seks måneder, og tapt leie blir raskt 30 000 til 60 000 kr. Tillegget koster typisk lite, men har stor verdi.

• 05

  AS-eide objekter skal ha næringsforsikring

  Ikke privat utleiforsikring. Etter enhver organisasjonsendring, sjekk at forsikringstypen matcher. Feil kombinasjon kan gi avkortning eller avvisning ved skade.

• 06

  Hvis du har flere eiendommer, spør om porteføljerabatt

  Tre eller flere objekter gir typisk 5 til 10 prosent rabatt. Selskapet tilbyr det ikke automatisk. Be om porteføljeansvarlig ved forhandling for å få fullmakt som kundesenteret ikke har.

• 07

  Oppgrader brannvarsler og innbruddsalarm før tilbud

  Kan kutte premien 10 til 20 prosent. Invester typisk 15 000 til 25 000 kr i sentralalarm og vannstopper, og dokumenter med sertifikater fra installatør. Tiltaket betaler seg normalt tilbake innen to til fire år.

• 08

  Be om skriftlig bekreftelse på dekningshull ved bytte

  Karenstider på skadedyr, sopp og muggsopp kan stå i liten tekst. Be eksplisitt om at karensen fjernes eller forkortes fordi du har sammenhengende forsikringsdekning fra tidligere selskap. Ofte innvilges dette uten diskusjon.

• 09

  Fradragsfør hele premien i skattemeldingen

  Inkluder også etableringsgebyr og månedlig betalingstillegg. Dokumenter alt med originalfaktura og ta vare på kvitteringer i minst fem år. Dette reduserer skattepliktig overskudd krone for krone.

• 10

  Vurder forsikring via fagforening eller huseierforening

  Kan gi rabatt hos Tryg og If, typisk 5 til 10 prosent. Sjekk også om arbeidsgiveren din har kollektive avtaler som du kan benytte. Medlemskap koster ofte mindre enn rabatten.

Ofte stilte spørsmål